Livssynet Det evige evangelium, en kort beskrivelse 

Ørsnes Privatskoles verdiforankring er livssynet Det evige evangelium. Her følger en kort gjennomgang av de meste sentrale trekkene.  

Det evige evangelium har sin forankring i Bibelen, og bøkene Apokryfene og De apostoliske fedre anses som god tilleggslitteratur. Kristen litteratur etter at kristendommen ble statsreligion i Romerriket, er ikke en del av Det evige evangeliums forankring. Dette gjelder ikke minst skrifter fra pavene og Luthers mange utgivelser.

Aanen Reinertsen, som er grunnleggeren av Guds menighet, satte lys på at kristendommen han fant på 1880-tallet var fraveket kristendommen slik den forkynnes av apostlene i Det nye testamentet. Han var selv en som søkte Jesus gjennom mange av datidens kirker og kirkesamfunn, både i Norge og i USA. Det var i denne perioden at Reinertsen ifølge Det evige evangelium ble kalt til å få et dypere innblikk hvorfor kristenheten på mange viktige felt hadde veket fra forkynnelsen til de første kristne. En viktig del av denne indre øyeåpneren var at han fikk se betydningen av Åpenbaringens bok, og fikk se sammenhengen denne siste boka i Bibelen har med Bibelen som helhet. Reinertsen ga en unik forklaring av denne. Han la ikke minst stor vekt på at innføringen av symboltunge ritualer og sakramenter i kirkene gikk på bekostning av det indre gudslivet i hvert enkelt menneske, og at dette også er omtalt i Åpenbaringens bok. Reinertsen betraktes i Det evige evangelium som den Gud benyttet for å gjenopprette den sanne og rene forkynnelsen av kristendommen, - den som apostelen Peter forutså i Ap.gj. 3,21. Reinertsens forklaringer av kristendommens kjerne, og av helheten i Bibelen, betraktes derfor som en viktig del av trosgrunnlaget for Guds menighet.

Navnet på bladene som Reinertsen ga ut på 1880- og 90-tallet, speiler budskapet mot det han kalte “denne tids kristendom”. Han kalte bladene Domsbasunen og Tempelsvøben. Det var mektige og innflytelsesrike institusjoner han utfordret, og det ble mye hard retorikk i bladene og avisene. Etter at Reinertsen flyttet fra USA til Norge mot slutten av 1880-tallet, ble han flere ganger arrestert for utsagn i sine blad. Han ble både satt i fengsel og tvangsinnlagt på sinnsykeasyl. Reinertsen døde av tuberkulose i 1891, 39 år gammel.

Det evige evangelium lærer at Jesus skal komme tilbake til jorden i naturlig skikkelse. Men Jesu tilbakekomst har også en åndelig forståelse. Og i den åndelige forståelsen var det Jesu ånd som fikk Reinertsen til å se en dypere og helhetlig sammenheng av Bibelen. Reinertsen betraktes i livssynet som et “redskap” og en ellers vanlig mann som Jesu ånd fikk vise sin vilje og vei gjennom.

Kjernen i troen 

Troen på at Jesus Kristus er Guds sønn og at han på vegne av menneskenes synder sonet for Gud da han døde på korset utenfor Jerusalem i begynnelsen av vår tidsregning, er kjernen i Det evige evangelium. Dette er et offer som betraktes å være den ultimate kjærlighet til oss mennesker, og som gir håp om en frelst sjel hos Gud. 

Håpet om frelse gjennom denne soningen, gjelder for menneskenes sjel. Det evige evangelium er klar på at offeret ikke gjelder vårt medfødte verdisett, egoet - men heller at frelsen ligger i å bli frigjort fra egoet gjennom å la Jesu ånd være ledende for våre verdivalg. Prosessen frem til en slik stilling er den Jesus prøver å forklare rådsherren Nikodemus i Joh. 3. kap. – altså det “å bli født på nytt”. Prosessen er sentral i Guds menighet og har en unik forklaring i Det evige evangelium.  

Det at mennesket, slik det er i seg selv uten Guds ånds påvirkning, ikke kan få del i nåden gjennom det offeret Jesus gjorde på korset, var sentralt i de første kristne menighetene. I følge Det evige evangelium har denne viktige presiseringen blitt utvisket gjennom mange hundre års teologi, og ritualer (kirkelige sakramenter) som symboliserer Guds nåde har skygget for denne forutsetningen for at Jesu soning skal gjelde for menneskets sjel. 

Søken etter sannhet

Det tidløse spørsmålet om hva sannhet er, og som Pilatus stilte Jesus nærmest på vegne av menneskeheten under avhøret før korsfestelsen, har i Det evige evangelium er klart svar. Og det ble besvart av Jesus selv, sitert i Johannesevangeliet (14, 6); «Jeg er sannheten, veien og livet». Dette er den indre kjernen i det som i skolens verdiplattform er benevnt som uforanderlig.

Religionens innerste vesen handler om menneskets forhold og tilnærming til en åndsdimensjon større enn seg selv. Og Jesus drar sannhetsbegrepet inn i det enkelte menneskets sjelsliv, og beskriver det som “å bli av sannheten”. Det fremstår som en indre invitt og prosess dypt inn i sannhetsbegrepet, og samtidig inn i kjernen av det religiøse. 

Bibelen forteller om et møte mellom en samaritansk kvinne og Jesus. Jesus blir spurt om hvor det var riktige å tilbe Gud. Svaret var at stedet var helt uvesentlig, men det som var viktig var å tilbe Gud i ånd og sannhet. Også her strekkes sannhetsbegrepet langt inn i menneskets indre. Han peker på en oppriktig, indre gudsdyrkelse med sannhetens ånd som drivkraft. Dette er et viktig punkt i Det evige evangelium, også med tanke på å forstå den rette betydningen av Guds ord i Bibelen – for det kan bare tolkes av Guds ånd. Og i møtet med en oppriktig og ekte søken etter Guds vilje og ånd, kan mennesket finne Guds egen stemme i Bibelen. Også dette betraktes som en uforanderlig sannhet.

Livssynet er pasifistisk, og grunngir dette først og fremst i Jesus sine sterke uttalelser om en grenseoverskridende nestekjærlighet; Elsk deres fiender - snu det også det andre kinnet til. Også anbefalingene fra Paulus angående gjengjeldelse og hevn tillegges stor vekt (Rom. 12, 15 - 21). 

Noen stikkord om det sentrale ved livssynet: 

• Det har sitt fundament i Bibelen

• Jesus er Guds sønn og menneskenes frelser

• Søker tilbake til de første kristnes verdier

• Flere hundre års (kirke)teologi er ikke med i trosgrunnlaget

• Gudslivet ligger dypt i menneskets indre, og kan ikke erstattes av symbolikk som ritualer og sakramenter, inkludert naturlig dåp og nattverd

• Gjennom en åndelig øyeåpner i en vanlig mann, har den åndelige oppfyllelsen av Jesu gjenkomst allerede skjedd 

• Er pasifistisk 

Det er snakk om tro, en religiøs tro, som i Herbreerbrevet (11.1) beskrives på denne måten: Tro er full visshet i det en håper, overbevisning i ting en ikke ser.